Refleksjoner fra en hjelpetelefon..….
Ofte skjer det hendelser i livet som bringer minner til overflaten og setter fokus på alvoret i livet.
Jeg jobber til daglig med skrivetjenesten til kameratstøtte.no. En skrivetjeneste for veteraner i utenlandstjeneste og deres pårørende. Vi har registrert en økning av henvendelser til oss i forbindelse med de siste dødsfallene i Afghanistan, men en av de første henvendelsene kom fakstisk i en annen kanal.
Det er nemlig slik at jeg også tar noen ekstravakter på Mental Helses hjelpetelefon når det trengs. Slik var det at jeg en nattevakt etter hendelsen ble oppringt ved 3 tiden. Det var en som hadde vært skolelærer for en av de drepte som ringte. Han var svært oppbrakt over hendelsen. Og ikke bare han, men hele lokalsamfunnet var oppbrakt.
Jeg begynte da etter lang telefonsamtale å tenke på hvor mange mennesker slike hendelser inkluderer og/eller berører.
Begynner man å summere alle, er det et utrolig antall. Det er barn, ektefelle/samboer, foreldre, søsken ,svigerforeldre ,besteforeldre, onkler og tanter, venner fra oppveksten, skolekamerater, studiekamerater. Osv.. osv. I små lokal samfunn hvor alle kjenner alle blir jo alle berørt av slike tragiske hendelser.
Slike hendelser som den i Afghanistan gjør noe med oss alle sammen. La oss ta det inn over oss og ta det til ettertanke
