Skriving som egenterapi
Er det virkelig slik at jeg kan skrive om vanskelige hendelser i livet mitt og mine reaksjoner på det, og så få det bedre?
Ja, det kan du. Innskrivere til kameratstøtte.no mener også det. De har en klar oppfatning av det å dele en hendelse, smerte og frykt gjør at problemet på en måte mister mye av sin kraft ved å dele den med andre. Det å bli trodd, sett og forstått er av veldig stor betydning for dem.
Dette stemmer veldig godt overens med andre studier og undersøkelser. På 1980 tallet begynte en gruppe forskere å studere det som kan kalles ”the writing cure”. De fant at å skrive om vanskelige hendelser og reaksjoner på disse gav en god helseeffekt. Studier peker også på en positiv effekt i immunsystemet. En har funnet økning i t-celle produksjon, mindre smerteopplevelse, behov for lavere medisineringsdoser og antall besøk hos lege gikk vesentlig ned.
En har sett effektene i ulike grupper. For eksempel studenter, fengselsinnsatte, voldstraumatiserte, smertepasienter, arbeidsledige, førstegangsfødende, deprimerte og stigmatiserte grupper. Effekten holdt seg stort sett uavhengig av kjønn, alder, kultur, sosial klasse og personlighet.
Hvor lange perioder en skal skrive i ser ikke ut til å spille noen rolle, men det er en tendens til bedre effekt hvis skrivingen pågår over flere uker.
Hva er det som gjør at det virker?
Det er flere gode hypoteser som forsøker å forklare de virksomme mekanismene. Det å skrive endrer måten hendelsen er representert og organisert i hukommelsen vår på.
Vi tenker oss at stressende minner er dårlig organisert og derfor legger beslag på arbeidshukommelsen vår. Grubling er et eksempel på dette. Tenk på hjernen som en harddisk. Harddisken kan sammenlignes med langtidshukommelsen vår. En datamaskin har også et internminne, kalles RAM. Det er den delen som bestemmer hvor mye datamaskinen kan jobbe med i øyeblikket. Hvor mye informasjon kan jobbe med samtidig. Har du lite RAM vil du slite med å få maskinen din til å jobbe raskt. Er det mye som tar opp plass i RAM tar ting lang tid og det kan også kjøre seg fast lettere. Slik kan en også tenke om vår arbeidshukommelse. Skriving gir en struktur som avlaster arbeidshukommelsen og øker muligheten for mer effektiv problemløsning og bedre helse. En får lettere plassert hendelsene og reaksjonene på disse i langtidshukommelsen når de har gått igjennom denne bearbeidingsprosessen. Når de er plassert der, tar de ikke lenger plass i korttidshukommelsen vår.
Å skrive om hendelsene og våre reaksjoner på disse, er bra for oss. Det å skrive ned historier ser ut til å være en naturlig menneskelig prosess som hjelper oss å forstå oss selv. Dette gir oss et inntrykk av kontroll på vårt eget liv og da blir hendelsen mer håndterlig.
