Hvordan være en god kompis?

Mann til mann

Menn oppsøker sjeldnere hjelp, dropper oftere ut av terapi, og snakker i mindre grad om psykiske problemer enn kvinner. Det forsøker psykolog Kim Karlsen å gjøre noe med. – Hovedpoenget er ikke å snakke om følelser, men å bruke dem. Vi behandlere må vokte oss for å bli for følelseskåte, sier han.

Følelsessystemet vårt fungerer som et kompass som virker mange ganger raskere enn tankene våre. Det husker hva vi liker og ikke liker, hva som er lurt og hvor vi er på vei. Mange menn har lært å være rasjonelle og dermed undertrykke følelser. Men vi er aldri så rasjonelle som når vi får til å integrere signalene fra følelsessystemet i våre tanker og valg, sier Kim Karlsen.

Også menn er triste

Ved Vinderen Distriktspsykiatriske senters ruspoliklinikk i Oslo har han startet et prosjekt for å rekruttere flere unge menn til behandling, og for å finne nye måter som kan gi disse mennene grunner til å komme tilbake. Behovet er stort – for mens kvinner i mye større grad snakker om problemene sine, og ber om hjelp for å løse dem, viser tidlige undersøkelser at det tar ti år fra menn får angstproblemer til de mottar hjelp.

– Hva er årsaken til dette?

– Stadig flere menn søker hjelp for psykiske vansker. Men fortsatt opplever nok mange menn dette som vanskelig fordi de tenker at det bryter med tradisjonelt maskuline verdier som selvkontroll, styrke og mestring. En annen årsak kan nok være at innholdet i tilbudet vårt har vært for lite rettet mot menns spesifikke behov og vansker

– Hva er typiske mannsproblemer?

– Menn har lenge hatt høyere risiko enn kvinner for såkalte utoverrettede problemer som rusmisbruk, vold og aggresjon, kriminalitet og ADHD. Og det er ofte disse som preger medienes beskrivelser av maskulinitet. De triste og engstelige mennene hører vi ikke så mye om, selv om angst og depresjon er de vanligste problemene også for menn, sier Karlsen.

En av to vil snakke

En undersøkelse TNS Gallup har utført på vegne av Helsedirektoratet, viser at mens mer enn ni av ti nordmenn er enige i at det viktigste man kan gjøre når man har det vanskelig, er å snakke med noen man har tillit til, oppgir bare fem av ti menn at de ville fortalt det til en venn dersom de fikk psykiske problemer. Sju av ti kvinner ville gjort det samme. Ni av ti er samtidig enig i at jo tidligere du ber om hjelp, desto større er sjansen for å bli bra igjen.

Frykter følelseskåte behandlere

– For å bedre statistikken bør vi tilby en mer kjønnsspesifikk behandling, sier Karlsen. Han erfarer at mange menn assosierer terapi til graving i bardom, føleri og tårer. De føler seg fremmedgjort.

– Hovedpoenget er ikke å snakke om følelser, men å bruke dem. Vi behandlere må vokte oss for å bli for følelseskåte og tenke at antall tårer er målet på en god samtale. Hvilken språkdrakt vi bruker om følelser har også mye å si. Jeg opplever for eksempel at mange menn forstår meg bedre når jeg snakker om kroppens signalsystem og om reaksjoner enn om emosjoner og affekt.

Samtidig mener han menn som sliter har mye å tjene på å oppsøke behandling.

– Når mennene først kommer i behandling, opplever de fleste etter hvert det motsatte av å miste kontrollen. Moderne terapi handler om et relativt aktivt samarbeid om å forstå sammenhenger og finne fleksible mestringsstrategier for å håndtere aktuelle problemer i livet her og nå.

Positiv maskulinitet

Karlsen mener at det er mange av de tradisjonelt maskuline egenskapene som egner seg svært godt for terapi:

– Fokus, struktur, selvdisiplin, respekt for egne og andres grenser, og ikke minst drivet etter å uforske og undre seg, ramser han opp.

– Og dette er egenskaper du tilegner menn?

– Nei ikke utelukkende, for det finnes heldigvis mange måter å være mann og kvinne på. Men dette er egenskaper som ligger innbakt i en tradisjonell manskulinitet og derfor noe mange menn kan ha i noe sterkere grad enn kvinner. Men der kvinner er gode på å sitte ansikt til ansikt og snakke, er dette ofte mye vanskeligere for menn.

– Hvordan løser du det i en terapisituasjon?

– Særlig i starten forsøker jeg å være bevisst på hvordan jeg sitter og snakker, og jeg forsøker å unngå for intens blikkontakt. Også prøver jeg å tenke fleksibelt om innhold, form og arenaer for kontakten. Vi kan for eksempel løse praktiske oppgaver som å betale regninger sammen, eller vi kan gå en tur. Jeg tror vi kan komme langt med å yte litt på handlingssiden og ikke bare samtale om det.

Hvordan være en god kompis?

Det er vanlig å få psykiske lidelser, og det hjelper å snakke om det. Men menn kan gjerne gjøre det på menns vis. Her er psykolog Kim Karlsens kompis-råd:

1. Spør. Folk tåler mer enn du tror, så spør når du tror noen sliter. Si at du opplever ham trist eller stresset. Si at du er der for ham om han trenger noe.
2. Inviter til samtale. Tilby deg å snakke om det om han vil, vis tilstedeværelse og aksept for at han strever. Vis at du ser ham, og at han kan være trygg.
3. Vis aksept for å ha det vanskelig. Innrøm også gjerne at også du kan synes enkelte ting kan være vanskelig. Dere trenger ikke nødvendigvis gå i dybden på alt for det.
4. Ut og lek. Gjør en fysisk aktivitet sammen. Menn er lekne, og trives når man kan være fysisk. Dessuten viser forskning at dette har positiv effekt på psykiske plager.
5. Vær sammen. Samvær er god medisin. Du må gjerne prøve å la ham glemme, men i en ramme hvor det er aksept for ikke å ha det så bra også.
6. Uten promille. Vær støtte også uten rus. Menn har høy risiko for rusavhengighet når psykiske problemer dukker opp. I større grad enn kvinner velger menn rus som en form for mestring. Foreslå derfor gjerne aktiviteter også utenfor puben, som for eksempel sykkeltur, fotball, bilcross, eller jakt.
7. Service. Menn er generelt veldig handlingskraftige og gode på å hjelpe hverandre. Til enkelte tider er noen gjøremål vanskeligere enn andre. Da er det godt å ha venner som kan støtte opp, og gjøre den en selv ikke klarer.

Når søke hjelp?

Det er like vanlig å få psykiske problemer som det er å ikke ha det. Mye kan løses på egen hånd, og ved hjelp og støtte fra venner, familie og arbeidskolleger. Men om du opplever å miste kontrollen, og at ting låser seg fast, så er det hjelp å få.

En tommelfingerregel sier at når dine psykiske plager går ut over konsentrasjonen din, jobben din, familielivet og fritiden din, og dette varer over tid, så er det lurt å be om hjelp. Oppsøk fastlegen eller det psykiske helsearbeidet i kommunen.

Kilde: Helsedirektoratet

Fra vår side kan det være nødvendig å understreke det som er uttalt i det siste avsnittet, og at psykiske lidelser utløst av traumatiske opplevelser ikke lar seg kurere med en "prat". Til det trengs kyndig behandling over tid. Men å følge noen av disse anbefalingene gitt i artikkelen, kan være en start i en viktig prosess på veien videre.