Hva kan pårørende få vite?
Som foreldre og pårørende til en pasient som er innlagt på en psykiatrisk institusjon har man rettigheter når det gjelder informasjon, men om pasienten er over 16 år kan han eller hun bestemme hva som skal sies.
Spørsmål
Hei. Min datter har blitt utskrevet fra psykiatrisk ungdomspost etter å ha vært der i to år. Det ser ut til å gå bedre med henne nå. Som foreldre har vi vært innkalt til familiemøter en gang i måneden, og vi synes det har vært ok.
Men det er ganske frustrerende å ikke få vite hva som egentlig feiler vår datter og få en diagnose. Det virker som om fagfolkene skjuler seg bak taushetsplikten. Som foreldre har vi vel en viss rett på å bli informert om hva som blir gjort og hva vi som foreldre kan gjøre i en slik situasjon? Hvordan er reglene for informasjon til foreldre?
Ann svarer
Du har klare rettigheter som foreldre og pårørende til en som er innlagt. Institusjonen der datteren din har vært innlagt skal også informere deg om disse rettighetene.
Du sier ikke hvor gammel datteren din er. Hvis hun er over 16 år, vil hun ha en medbestemmelse på hva dere skal få vite.
Det er ganske mye informasjon som kan gis uten at taushetsplikten blir brutt. Det kan gjøres på en måte som både ivaretar behovet for informasjon og samtidig beskytter pasienten. Datteren din skal også tas hensyn til, og det kan hende hun er i en periode av livet hvor hun vil ha noe for seg selv og ikke vil at foreldrene skal vite alt. Særlig i den fasen av livet hvor en begynner å bryte med foreldrene, er dette viktig.
Foreldre kan også misbruke informasjonen de får. Likevel mener jeg at dere på generelt grunnlag må få vite hva som feiler henne og hvordan det skal behandles. Dere kan jo spørre om det i de månedlige møtene? Det må jo være et fint sted for å spørre om slike ting.
Diagnoser i psykiatrien kan til tider bli mer følelser enn fakta. Den eneste veien videre tror jeg er å snakke åpent om diagnoser, og samtidig se begrensningene som ligger i denne type kategorisering.
Barne- og ungdomspsykiatrien har nok vært mer skeptiske til bruk av diagnoser enn voksenpsykiatrien. Det er kanskje ikke så rart. En del psykiatriske diagnoser blir «hengende ved» den personen som har fått den. Mange har opplevd at diagnosen blir brukt mot en, og andre har ikke opplevd det som noen hjelp å få en diagnose. Men en diagnose er ofte viktig for å kunne gi riktig behandling.
Hilsen
Ann Færden
Psykiater
Kilde: Puls.no
