Pårørendegruppa sitt årsmøte på Bæreia i mars

Pårørendegruppa avholdt sitt årsmøte på Bæreia fra 6. til 8. mars 2009.

Kort oppsummert om Pårørendegruppas historikk: Ble dannet i 2002 fordi skadde IntOps veteraner ikke eksisterte som ansvarsområde verken for politikere, forsvar eller Forsvarsdepartement. I tiår var det drevet skyggeboksing i et tåkebelagt samfunnssystem hvor ingen hadde ansvar eller ville ta ansvar for våre krigsskadde; konsekvensene av nasjonens deltagelse i internasjonale operasjoner. Pionerene i gruppa, de fleste mødre, har møtt tøffe menn og hatt tøffe tak, men i sannhetens navn: Også mange klapp på skulderen, - disse klappene vil aldri bli glemt og gjenfortelles med ros og navn.
For tredje år på rad ble gruppas sammenslåing med NVIO tatt opp, - og nedstemt. Gruppas begrunnelse:

Vi har i dag tre veteranorganisasjoner, alle har skadde veteraner som sine medlemmer. Den første som ble dannet, Warfog har hatt pårørende i sentrum fra dag en og sier: Uten dem hadde de aldri klart seg, de har familieforum. SIOPS har fra sin oppstart hatt pårørende som et av sine hovedfokus. NVIO har nå satt pårørende på sin agenda. VA, som er opprettet av departementet skal være der for alle veteraner, og da det kun er en eksisterende offisiell opprettet Pårørendegruppe som har vært aktiv siden 2002 ønsker vi å være frie og uavhengige og ikke favorisere noen organisasjon. Vi vil med dette gi respekt og anerkjennelse til alle veteraner for deres tilknytning, samme hvilken organisasjon de tilhører, og vi ønsker et samarbeid med alle veteranorganisasjoner. Vi er nå blitt invitert av SIOPS for å være med i to prosjekter, et av dem er i en referansegruppe i en levekårsundersøkelse for veteraner.
Gruppas målsetting for videre arbeid som er skissert i vår søknad for økonomisk støtte fra VA:

• Bli mer synlig og øke vårt medlemstall.
• Samarbeid med VA/veteranorganisasjoner i deres målsetninger.
• Fokus på barn av krigsskadde foreldre som aldri har fått hjelp og som aldri har vært noe tema i veteranpolitikken. Følgende i dag er store mørketall av skadde barn/voksne med redusert livskvalitet. Jeg har kontaktet Barneombudet og Barne og likestillingsdepartementet.
• Norges tilbud til barn og øvrige pårørende til skadde veteraner står til fullstendig stryk i forhold til andre land. Med førstehånds erfaring daglig i tiår med krigsskadde, fra den spede begynnelse av symptomer frem til invalidisering har vi verdifull kunnskap om utvikling av skadebildet.
• Mange har avsluttet sitt liv for engen hånd eller tok med seg pårørende i døden. Selvmord blant veteraner er et ikketema, pårørende er og blir alene også her. Når en soldat i dag blir drept i tjenesten kommer han hjem i full offentlig honnør og pårørende får full oppfølgning av forsvaret i ettertid. Jeg drister meg derfor til å påstå: For familier som opplever selvmord er belastningen verst: Prosessen har pågått forut i årevis i et sykt sinn med en umennesklig belastning både for veteranen selv og sine pårørende. Vi ønsker fokus her.

Som ny leder for Pårørendegruppa ser jeg frem til et respektfullt og godt samarbeid med våre veteranorganisasjoner og VA. Vår veteranpolitikk omhandler menneskeskjebner, noens liv har mistet sin glans. I respekt for livet og i respekt for disse skjebner skal vi ikke konkurrere om hvem som er best til å ivareta disse men i ydmykhet jobbe sammen i praksis og stå for hva som blir sagt: Gi anerkjennelse og respekt til pårørende og deres veteraner.

Vennlig hilsen leder i Pårørendegruppa for skadde FN og NATO-veteraner
Rigmor Flygansvær
Pårørendegruppa

--------------------------

Du kan lese om NVIO's arbeid med tanke på pårørende: HER