På observatøroppdrag i Hebron

Først litt historikk. Siden 1995 har byen vært en del av det palestinske selvstyret - på papiret. Men den israelske hæren er tungt til stede for å beskytte en koloni av ytterliggående religiøse jøder som har slått seg ned i sentrum av byen. I 1994 gikk en av dem - Baruch Goldstein - inn i moskeen og drepte 29 muslimer i bønn. Konfrontert med dette, viser bosettere til urett begått mot dem selv. For eksempel i 1929, da 67 jøder ble drept av muslimske naboer i Hebron.

Helligdommen rundt gravmonumentene går tilbake til Herodes' tid. Den har vært kirke - og moské. Til 1967 var den stengt for jøder. Men siden israelerne tok kontroll med Hebron i seksdagerskrigen, har jødene hatt tilgang til helligdommen, som siden har vært skilt i en jødisk synagogedel og en muslimsk moské.

Massakeren i moskeen og som følge av Osloavtalen, undertegnet Israel og PLO avtalen for den første styrken i 1994, senere fornyet i 1997.

Hvordan er det å være nordmann og observatør i et konfliktområde som Hebron?

Jeg har vært her i Hebron i ni hektiske måneder, og daglig observert sammenstøt mellom israelske soldater, israelske settlere og palestinere. I Hebron er det ca. 170 000 palestinere og ca. 3-4000 israelske settlere og soldater. Israelske settlere støttet av soldater og politi prøver å fortrenge palestinske beboere fra Hebron sentrum, og israelerne har avsperret området med murblokker, piggtråd og porter.

Hvilke hendelser preger hverdagen i Hebron?

Vanlige hendelser er at soldater kroppsransaker og sjikanerer palestinske beboere, foretar husransakinger og stenger gater og forretninger. Israelske settlere angriper palestinerne med steiner, og ødelegger også eiendommer, vannledninger m.m. Alvorlige voldshandlinger og drap finner også sted. Når en kommer fra fredelige Norge er overgangen stor. Jeg mener at det er viktig at verdenssamfunnet får innblikk i hva som virkelig finner sted.

Hvor mange norske observatører er i TIPH?

Det er fire norske politifolk og ca. 14 medarbeidere fra Flyktninghjelpen. Totalt er det 69 ansatte i TIPH og disse kommer fra Norge, Danmark, Sverige, Sveits, Italia og Tyrkia.

Hvordan har dere merket krigen i Gaza?

Krigen i Gaza førte til daglige demonstrasjoner og sammenstøt mellom palestinere og israelske soldater og politi i Hebron. Palestinerne angrep israelske soldater med stein, og det ble skutt tilbake med ”gummikuler” og tåregass. Palestinerne føler maktesløshet og sinne. Vi merket også utryggheten blant israelere som følge av raketter skutt ut fra Gaza. Veier ble stengt og omfattede sikkerhetstiltak iverksatt. Vi opplevde også alvorlige voldshandlinger og drap også i Hebron.

Hvilke begrensninger er lagt i tjenesten og på fritiden?

Observatørene har alltid lett tilgjengelig sikkerhetsutstyr som skuddsikre vester, hjelm og gassmaske Sikkerheten blir satt i høysetet, men det tiltross er TIPH ofte tilstedet og observerer når alvorlige hendelser finner sted. På fritiden er det strenge begrensninger for bevegelser i Hebron by og ellers på Vestbredden. Som observatør er det helt nødvendig med jevne mellomrom å reise ut av området for å ”trekke pusten”. For meg som liker å løpe, er den muligheten dessverre ikke tilstede.

Hvilke holdning har palestinerne til observatørene - her den endret seg etter krigshandlingene i Gaza?

Palestinerne generelt har et meget godt forhold til TIPH og møter observatørene med vennlighet. Mange tar kontakt og ber om hjelp og dette har ikke endret seg etter at krigen startet. Det har vært gnisninger internt blant palestinerne da noen sympatiserer med Fatah og andre med Hamas. De israelske settlerne vil ikke snakke med TIPH i det hele tatt og er fiendtlig innstilt. Jeg opplever flere av de israelske soldatene er veldig åpne, og får inntrykk av at det er delte holdninger blant israelerne til de politiske beslutninger som blir tatt.

Er noen observatører blir skadet den siste tiden?

Ingen observatører er blitt skadet den siste tiden, men TIPH patruljer blir daglig utsatt for steinkasting både fra settlere og palestinske ungdommer. De fleste steinene treffer patruljebilene. Soldater har ved noen anledninger rettet våpen direkte mot TIPH observatører, og i forbindelse med demonstrasjoner har observatører flere ganger måtte trekke seg unna på grunn av bruk av tåregass.

Er det noe system eller rutiner for oppfølgning/debrief ? og etter hjemkomsten til Norge?

Når alvorlige hendelser finner sted er det vanlig at Duty Officer fortar en debrief hvor de involverte får satt ord på det som har hendt og hva de føler. Det er også opprettet kollegastøttegruppe, som har vært kurset av den norske sjømannspresten Stein Vangen.

Vi takker for praten og ønsker Helge lykke til frem til han avslutter tjenesten i mai.

Ragnar, Kameratstøtte.no

20.01.09