Jeg tittet i løpet...
Ja, slik innleder en innskriver sin historie. Han ble utfordret på "hvorfor" han oppsøkte hjelp, og med hans tillatelse gjengis her meldingen han skrev til oss i november, og hvorfor han kan underskrive meldingen med Stolt veteran
Hvorfor jeg søkte hjelp,jeg måtte velge mellom
børseløpet og legen.jeg tittet i løpet og tok ut slakken på avtrekkeren.jeg fikk tenkt
at jeg ikke hadde rett til å såre andre,foreldrene mine levde ennå.
Jeg hadde ikke
nettverk i hele tatt,det har jeg skaffet meg etterpå. Libanon oppholdet ble skjebne
for meg, men samtidig redningen,problemene blomstret opp så jeg måtte søke
hjelp. Jeg ble utbrent på jobben også, jobbet mer og mer som terapi for å holde
følelsene unna meg.Idag er jeg 50% ufør og har det veldig bra,jeg har faktisk tjent
på krisene mine.Jeg har fått noen kroner i menerstaning, med begrunnelse vi ble
sendt ned uforberedt,uten psykologundersøkelse og at alkoholen fløt.Jeg har ikke
vært heldig med hjelpen jeg har fått,jeg gikk til legen og jeg oppsøkte DE norske
lenker å la fram ærendet mitt oppå bordet.Det hjelper ikke å skylde på stortåa
hvis det er noe med hue. Ingen blir frisk med penger heller.
Å henge seg opp i noe
for 25 år siden er vikelighetsflukt fra dagen idag,dagen i dag og morgendagen kan
man gjøre noe med hvis man er villig,det er jeg ett eksempel på.
STOLT VETERAN
