Hvordan går det med boikottaksjonen, Rigmor?
1 oktober startet Rigmor Flygansvær en boikottaksjon av utenlandsoperasjoner med norsk deltakelse. Hvordan har det gått så langt? Rigmor var velvilligheten selv da jeg ringte og ønsket et kort intervju til sida vår.
Publisert: 10/12 - 2008
Hvordan går det med boikottaksjonen Rigmor?
- Det går veldig bra, var det første hun sa. En entusiastisk kvinnestemme snakker fra hjertet om det hun brenner for, nemlig at alle soldater i utenlandstjeneste ved hjemkomsten skal bli møtt av et godt apparat. Slik det er i dag er dette apparatet etter hennes mening ikke godt nok, og derfor en boikottaksjon mot å sende ut flere soldater før dette er på plass.
Hennes sønn Tore var en i en norsk sanitetsenhet som ble sendt til Irak i 1991. 15 mnd med sterke inntrykk og eksponering blant annet fra forurensing etter USAs omstridte bruk av granater med utarmet uran, har satt sine dype spor. Han er i dag uføretrygdet og har psykiske senskader.
- Synes det er helt horribelt at ei lita mor må stå opp for noe som er et rikspolitisk ansvar.
Jeg tenker at det er kanskje det som må til – en mors troverdighet og engasjement kan bevege noen og enhver. - Det ringer folk jeg aldri har hørt om – det ringer en del kjendiser også forteller Rigmor. Oppmuntrende mailer fra politikere forteller om støtte også fra Stortinget.
Hvilke forhåpninger gjør hun seg? - Stortinget vil etter hvert få store problemer med å stille en kontingent. Allerede i dag er det rovdrift på yrkesbefal – det er altfor kort tid til å være hjemme.
Jeg lurer på hvordan det er for ”ei lita mor” å kjempe en kamp mot Forsvaret og Staten? - Det kan ikke være tøffere enn å leve med en sønn som er krigsskadd – den tøffeste tida har jeg lagt bak med. Hun henter sin energi i den støtten hun får fra kjente og ukjente i vissheten om at det er til beste for ”våre barns fremtid”.
Avslutningsvis konkluderer Rigmor med følgende klare budskap: - Regjeringer har kommet og gått, dagens regjering er like evneveik som sine forgjengere i en verdig ivaretagelse av krigsskadde. Vår statsminister har ikke har funnet veteraners seigpining verdt en eneste kommentar, og FNVLF med millioner i støtte til veteranarbeid har ikke vært til hjelp for krigsskadde. Det er ytterligere traumatiserende å være krigsskadd og pårørende i møte med et ignorerende samfunn.
Intervjuet av: Ragnar, Kameratstøtte.no
Foto: Jon Olav Nesvold
Tilsvar til intevjuet, ved Vidar Falck (FNVLF) - og responsen på tilsvaret finner du her
