Hva skjer
Ja hva skjer med nettstedet vårt. Å skulle evaluere driften etter snaue 3 mnd er ikke rettferdig. Men jeg har allikevel tillatt meg å komme med noen betraktninger nå når julestrida nærmer seg og alle (?) gleder seg til jul.
Visste du at halvparten av oss i løpet av livet vil få et psykisk problem som vi vil trenge hjelp til å håndtere? I hvor stor grad gjelder det alle de norske soldatene som har tjenestegjort i utlandet? Statistisk er selvmord blant veteraner 40 % høyere enn befolkningen for øvrig. Visste du at det å snakke med andre vi har tillit til er viktig for å styrke egen og andres psykiske helse? Når tok du kontakt med noen du kjenner som sliter? Når tok du kontakt med noen når livet ditt ikke ble slik du forventet? Vi bruker årlig store ressurser på å forebygge fysiske skader, men hva med å forebygge psykiske lidelser?
Det kan være mange faktorer som påvirker vår psykiske helse. Traumatiske opplevelser, utrygghet og frustrasjon over ikke å kunne gripe inn er eksempler på momenter mange soldater har følt på kroppen. Noen kommer seg greit gjennom det, mens andre må ha profesjonell hjelp for å komme seg videre. Vi er ulike av natur og vet ikke på forhånd hvilke hendelser som vil sette varige og dype sår – sår som ikke vil gro. For noen kan det bli så sterkt at det påvirker all vår atferd og følelser negativt for resten av livet. Andre igjen har ikke greid å leve med det eller har valgt ikke å søke hjelp.
1.september i år startet www.kameratstøtte.no hvor du anonymt kan dele opplevelser og tanker i form av en melding og få svar av en ansatt med erfaring fra operasjoner i utlandet. Mange har erfart at det å skrive ned vanskelige tanker og følelser i en eller annen form har en positiv effekt. På den måten vil du lettere kunne sortere og bearbeide det som er vanskelig, og dermed også integrere de vonde og vanskelige opplevelsene og følelsene. Nettstedet er et lavterskeltilbud – alvorlig psykiske lidelser trenger profesjonell behandling. Det må imidlertid ikke forveksles med et forum hvor alle kan lese andres innlegg. Forum for soldater/veteraner har vi kanskje nok av allerede – et utsagn gjengitt fra et allerede oppegående militært forum
Responsen på nettstedet vårt har så langt har vært liten. Hvorfor er det slik? Er det lite kjent pga dårlig markedsføring, eller er vi en gruppe menn som ikke vil innrømme at vi ikke mestrer alt, og at vi ikke synes noe om et slikt tilbud. Er vi fulle av frustrasjon og bitterhet over den hjelpen som uteble og venter at andre skal ta initiativet?
Jeg tror at behovet er stort for å utfordre egne tanker og følelser. Suksessen med Mental Helse sin www.sidetmedord.no tyder nettopp på det. Selv om andre kan ha ”skyld” for dine problemer er det du som til syvende og sist må ta ansvar for ditt eget liv og helse. Dette tilbudet krever ikke store omkostninger eller konfrontasjoner – eller kanskje det er det det gjør – å kjenne på egne følelser og å forsøke å formidle det med ord er kanskje vanskelig? Hvis du ikke har gjort det tidligere så gi det i hvert fall en sjanse. Studier som er gjort på effekten av det å skrive viser at det oppleves som verdifullt og meningsfullt. Du finner fort ut om det gir deg noe eller ikke.
Hvis du har noen synspunktet på dette innlegget skriv gjerne noen ord i forumet vårt. Eller bruk meldingstjenesten for dine private tanker og følelser.
Ragnar
