Forsøkt likvidert av russisk general
Den pensjonerte politimannen Arne Gerrit Halvorsen tenker sitt om det som nå skjer i Gaza. I 1966 var han MP i FNs fredsbevarende misjon UNEF og stasjonert i Rafah. I dag sitter han trygt inne på Festningen og steller bl.a. med vakt og sikring, men går heller ikke av veien for å skifte noen lyspærer.
Arne (69) som sluttet i politiet i 1999, forteller at han har opprettholdt kontakten med Midt-Østen. Foruten å pleie kontakt med universitetsmiljøet i Jerusalem, har han jevnlig besøkt Gaza frem til 1998.
Hva tenker du om det som nå skjer i Gaza, Arne?
- Det var det de la opp til, er den første replikken han ga da jeg ringte ham på Festningen. Jeg ser ingen løsning på problemet. Det er et kompleks av mange ting, men de forskjellige partene må oppnå en lik levestandard og det er ikke mulig her.
Arne gir uttrykk for at de andre araberlandene ser ned på palestinerne, noe som kanskje synes tydelig i dag med bl.a. stengte grenser mot Egypt. Han mener situasjonen ikke har endret seg vesentlig siden han tjenestegjorde i UNEF. – På stedet hvil siden 1966, svarer han lakonisk på mitt spørsmål om å beskrive utviklingen.
Du var ute i hardt vær i et annet FN oppdrag og, du?
Den tidligere politimannen tjenestegjorde som MP i 1995 i tidligere Jugoslavia hvor han ikke bare opplevde å bli tatt som gissel, men også gjennomgikk noen dramatiske minutter under et tjenesteoppdrag for FN sammen med en franskmann og to andre nordmenn. Serbisk militærpoliti omringet bilen og ladet sine AK 47 våpen. – Jeg følte situasjonen som livstruende og det gjorde at jeg selv ladet våpen. Inne i bilen ble det gjort stille avtaler om hvem som skulle skyte hvem. Arne har tidligere uttalt til media at han ennå husker en av kollegaene i bilen sa ”vi overgir oss ikke”. Han er overbevist om at det var en russisk general som stod bak. Generalen ble avskjediget av FN for omfattende tyverier og korrupsjon. Danske FN tjenestemenn reddet Arne og hans kolleger ut av den meget farlige situasjonen. Arne sørget for at de i 2005 fikk sin rettmessige anerkjennelse for innsatsen de gjorde.
Hvordan har du taklet disse traumatiske hendelsene?
- Jeg gjorde – jeg skriver dagbøker – et viktig redskap for å komme ut av det er å skrive dagbok for da bearbeider du deg sjøl. Det er et råd jeg gir til alle som skal eller har vært ute i tjeneste - skriv det ned. Arne gir akkurat det mye av ”æren” for at han kan si at han ikke har hatt problemer i ettertid. For Arne har det hjulpet, og det kan sikkert også være til hjelp for andre. Nettopp her ligger mye av filosofien bak opprettelsen av vår nettside. Vi går bare litt lenger ved å si at det er en dagbok hvor du også får svar.
Vi må gi oss der. Jeg hører stemmer summer i bakgrunn, og Arne gir velvillig ut råd og vink mens han svarer på mine spørsmål. Det er åpenbart mye å gjøre en fredag formiddag på Festningen – selv for en som i år runder de 70.
09.01.09
Ragnar, Kameratstøtte.no
