”Denne låta kjenner jeg meg igjen i”

Jeg startet intervjuet med et spørsmål mange veteraner blir møtt med – om enn i en annen form, men med ønske om å vite hvor mye penger han hadde tjent.

Hvordan går salget, Roger?

- Har du god tid? var noe av det første han lurte på. Og god tid må til når du gir Roger ordet. Fattig på ord er han ikke, så det er åpenbart ikke bare gjennom musikk han får uttrykt seg.

- Platesalget? Nei, det visste han ikke, og var heller ikke så opptatt av. Det som er viktig for ham er å formidle det han har opplevd – både på vegne av seg selv og for alle de veteranene som ikke har den evnen Roger har.

For det gikk som en rød tråd gjennom intervjuet – det at han greier å sette ord på det mange andre har opplevd men ikke greier å formidle.
- Dette er en bearbeidelse som har kommet mange veteraner til gode, sier Roger.

Hva er det du ønsker å formidle?
- Historien, den er ikke bare min. I begynnelsen var det ikke noe annet enn selvterapi. Etter hvert som jeg fremførte sangene mine fikk jeg reaksjoner som eks du klarer å sette ord på det. Og ikke minst det å sette lys på de pårørende.
- Jeg ønsker også å formidle det vakuum man føler ved det å komme hjem igjen – til en etablert verden og det å lengte tilbake til gårdsdagen, fortsetter Roger. Ja, følelser nok mange veteraner kjenner seg igjen i og kan underskrive på.

Hvilke reaksjoner har du fått?
Underveis i karrieren som låtskriver og utøver og frem til utgivelsen ble en realitet, fikk han mange reaksjoner
- Dette må du bare kjøre på med. Du evner å sette ord på det de andre har forsøkt å si, forteller han til kameratstøtte.no. Det ga ham motivasjon og tro på prosjektet
- Jeg har fått utrolig gode tilbakemeldinger, og det gleder meg å gi veteranene et ansikt.

Til tider kan det også for ham bli litt stridt. Det kan bli vel mye fokus på tjenesten og de vonde opplevelsene. For ham som for andre er det viktig å ha tid og rom for de vonde opplevelsene, men så å kunne legge de vekk en periode. Derfor føler han at det er viktig noen ganger å sette en grense for seg selv. Det vil jeg tro kan være en utfordring i møte med andre veteraner som har en historie de ønsker å formidle.

Har du andre måter å bearbeide inntrykk på?
- Ja, jeg skriver en del, og har blant annet skrevet dagbøker. Og det å være åpen om følelser har hjulpet meg som en del av det å bearbeide traumatiske opplevelser. Det hjelper jo, men jeg kommer aldri ut av det jeg har opplevd, sier Roger ettertenksomt.

Hvordan ser du på det å reise ut igjen? Hva kan en yrkesoffiser svare på et slikt spørsmål annet enn
- Jeg har sagt ja hvis jeg må. Hvis jeg ikke evner å dra har jeg ikke noe i Forsvaret å gjøre lenger, medgir han. I dag handler det mer om ”hjemmefronten” som han uttrykker det. Med familie og tanker om hvordan den vil takle at han nok en gang må ut, bekymrer ham.
- Jeg trives godt i internasjonalt miljø, men det er en ekstra belastning hvis jeg sitter og bekymrer meg for de hjemme, sier Roger og formidler det mange i utenlandstjeneste kjenner så altfor godt. Den belastningen kunne vært redusert dersom arbeidsgiver gikk inn og overtok noen av de oppgavene far i huset hadde ansvar for. Dette er ofte enkle men viktige oppgaver som kan lette noe av den ekstra belastningen tjenesten i utlandet medfører.

Jeg lar det bli med det og ønsker ham lykke til videre. Snart ser vi ham i TV-ruten hos ”Grosvold” og ”Norge i dag”, som et talerør for de mange veteraner og deres pårørende. Da kan vi nikke og si ”ja sånn var det, ja sånn er det”.

Ps: Musikken til Roger kan lastes ned på www.mic-musikkonline.no , eller du kan kjøpe cd'en på nettsiden til FNVLF.

Ragnar, Kameratstøtte.no