Når gledet du en annen?
For tida pågår ”Sykle til jobben” aksjonen. Jeg sykler til jobben stort sett hver dag i sommerhalvåret, men litt ekstra nå når det i tillegg blir registrert.
Konkurranseinstinktet er fortsatt inntakt, og motivasjonen øker. For øyeblikket ligger jeg på 1529 plass. Motivasjonen ga seg utslag i at jeg tok en ekstra omvei i dag, og ruta gikk forbi Gjerpen kirkegård. Der legger jeg merke til en voksen dame som står ved en ny grav, og hvor blomstene ennå ikke var fjernet. Parkert ved siden av stod en sykkel – kanskje hun også syklet til jobben, men ville en tur innom en kjær slektning eller venn som nylig hadde gått bort? Hun stod stille og så tankefull ut. Hva tenkte hun på?
Da kom jeg på en hustavle vi hadde hjemme, og som Arnulf Øverland ble så kjent for da han ga ut diktet i 1929. Det lyder slik:
Det er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.
Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Det at det var for sent
da du skjønte dette.
Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage.
Døgnet har mange timer.
Året har mange dage.
Var hun for sent ute, eller tenkte hun på alle de gode minnene og gledene de hadde delt med hverandre?
Når gledet du en annen – når sa du noen rosende ord eller fortalte at ”jeg er glad i deg”? Det er ikke mange ord som skal til, men de betyr så uendelig mye.
Legg deg den store dikterens ord på minnet og gjør det før det er for sent. Det er mye du kan utsette til i morgen, men ikke dette.
Publisert: 12.05.09
Ragnar
