Afghanistan - Et land i krig.

I tillegg har ulike krigsherrer og klaner tradisjonelt styrt sine egne områder ved hjelp av private hærer og dominert landet på bekostning av sentralmakten.

I årene 1933-1973 var det forholdsvis fredelig i landet. Det var et kongedømme uten demokrati. Men klanene og krigsherrene ble stort sett holdt under kontroll. Mange turister besøkte landet, ikke minst hovedstaden Kabul som var kjent som en vakker by.

I 1973 ble kongen avsatt i et kupp, og deretter fulgte flere år med politisk uro. I 1978 kom kommunistene til makten for første gang. Flere islamistiske grupper samlet seg snart i motstandsbevegelsen Mujahedin (Hellig krig), og gikk til kamp mot kommunistene.

I desember 1979 invaderte Sovjetunionen etter invitasjon fra den kommunistiske ledelsen for å sikre at kommunistene beholdt makten. Den russiske invasjonen førte til en opptrapping av den kalde krigen, som hadde vært inne i en roligere periode. I Afghanistan førte det til full konfrontasjon mellom de to supermaktene USA og Sovjetunionen . USA intervenerte ikke direkte i krigshandlingene, men støttet Mujahedin med våpen og militært materiell. I tillegg fikk Mujahedin militær hjelp av islamister fra andre arabiske land, som så dette som en hellig krig. Det ble en lang og hard krig for den afghanske befolkningen. Først i 1989 trakk Sovjetunionen seg ut. Da hadde krigen krevd over en million menneskeliv, og over fem millioner hadde flyktet.

I maktvakuumet etter de russiske soldatene kom gamle konflikter til overflaten. Den ytre fiende var borte, og gamle motsetninger innad i Mujahedin kom opp og førte til væpnet kamp. Den kommunistiske regjeringa fikk nå store problemer når de ikke lenger hadde russerne i ryggen. Kommunistene mistet kontrollen over stadig større landområder, og kommunistene ble til slutt styrtet i 1992. Ulike krigsherrer tok over store deler av landet, og snart var det klart for en ny runde med blodig krig.

Det var i denne situasjonen at den fundamentalistiske Taliban-bevegelsen kom på banen. Lederen het Mullah Mohammad Omar. Taliban er en organisasjon med bakgrunn i Mujahedin-bevegelsen. Kjerneområdene for bevegelsen er grenseområdene mellom Afghanistan og Pakistan i sør. Taliban bekjempet korrupsjon og klankriger, og tilslutningen til bevegelsen økte raskt. Midt på 1990-tallet la Taliban under seg flere større landområder, til slutt erobret de hovedstaden Kabul. Nordalliansen, en sammenslutning også med røtter i Mujahedin-bevegelsen, holdt stand. Men alliansen besto av krigsherrer, som etter hvert bare kontrollerte et lite område i Nord-Afghanistan.

Taliban erklærte Afghanistan som en ”ren islamsk stat”, og innførte streng sharia-lovgivning (islamsk lov). TV, alkohol og ikke-religiøs musikk ble forbudt. Kvinnene måtte kle seg i heldekkende burka og fikk ikke lov til å bevege seg ute alene. Lovbrudd ble slått hardt ned på, for eksempel fikk tyver hånden kuttet av, og utroskap ble straffet med steining.

Borgerkrigen stanset opp, men Taliban-regimet førte en hardhendt politikk som innebar overgrep både mot kvinner og minoriteter. For eksempel sto Taliban bak massakrer på folkegruppa hazarene, en minoritet på ca. ti prosent av befolkningen. Taliban sprengte også to berømte Buddha-statuer i Bamiyandalen i lufta i mars 2001. Begrunnelsen var at Taliban så statuene som avgudsdyrkelse. Statuene var reist på fem-sekshundretallet, den høyeste raget minst 50 meter over bakken, begge var utpekt av UNESCO som såkalt verdensarv.

Taliban har hatt gode forbindelser til al-Qaida. Al-Qaidas leder, Osama Bin Laden, har bodd i Afghanistan i flere perioder, trolig nokså permanent siden 1996. I årene etter at al-Qaida ble grunnlagt i 1988 i forbindelse med Mujahedins krig mot russerne, bygget Bin Laden opp baser for Mujaheddin i Afghanistan. Da Taliban kom til makten i 1996, ble basene omgjort til treningsleire for al-Qaida-terrorister. En av Bin Ladens sønner ble også gift med datteren til Mullah Mohammad Omar, noe som ytterligere styrket båndene mellom organisasjonene.

Da al-Qaida og Osama Bin Laden ble holdt ansvarlig for terroraksjonen mot World Trade Center og Pentagon den 11. september 2001, ba USA umiddelbart om at Bin Laden måtte utleveres. Da Afghanistan nektet, gikk en flernasjonal styrke under ledelse av USA til krig.

Amerikanske og britiske styrker allierte seg med Nordalliansen. I tillegg ble Afghanistan bombet fra luften. Etter to måneder overga Taliban seg. Flere tidligere al-Qaida og Taliban-soldater ble tatt til fange og sendt til USAs fangeleir på Guantanamo på Cuba. Men lederen, Osama Bin Laden, ble ikke funnet.

Etter Talibans fall har Afghanistan holdt valg i deler av landet. I september 2005 vant Hamid Karzai presidentvalget. Han ledet også interrimstyret etter at Talibanregimet ble styrtet. Mye gjenstår likevel før Afghanistan kan kalle seg et fritt og demokratisk land. Regjeringen i Kabul består blant annet av personer fra den tidligere Nordalliansen, og det eksisterer nære bånd til flere klaner og krigsherrer i landet. Den afghanske nasjonale hæren har også vokst noe og er blitt bedre, men den er fremdeles avhengig av vestlig støtte.

Det er et faktum at Taliban har styrket seg de to siste årene. Trass i forsøk, nekter Taliban å forhandle med regjeringen så lenge det er internasjonale styrker i landet. Selvmordsbombere er et stadig problem. I tillegg er narkotikaproduksjonen i landet svært høy. Taliban-regimet bekjempet narkotikaproduksjonen. I dag har man mistet kontrollen. Resultatet er at Afghanistan i dag produserer over 90 prosent av verdens opium. Mye går til videreforedling til heroin, som selges på verdens narkotikamarkeder. Fortjenesten fra produksjonen går til forskjellige krigsherrer, også taliban-grupper - og til rent kriminelle bander.

USAs nyvalgte president Barack Obama har lovet å prioritere Afghanistan, og ønsker å sende større styrker til landet. Det afghanske presidentvalget i 2009 blir også viktig i det året vi er inne i.

FN og Norge

FNs sikkerhetsråd godkjente USAs rett til å angripe Afghanistan etter terrorangrepene 11. september 2001. I følge FN hadde USA rett til å forsvare seg etter å ha blitt angrepet på amerikansk jord. Noen mente at det heller burde være en FN-hær som gikk inn i Afghanistan, men noe forslag kom aldri opp. Heller ikke etter Taliban-regimets fall har FN hatt fredsstyrker i Afghanistan. Derimot har FN gitt mandat til den NATO-styrken International Security Assistance Force (ISAF). ISAF-styrken har nå overtatt ansvaret for områder utenfor Kabul-området, også områder som tidligere var underlagt USAs Operation Enduring Freedom.

Flere andre FN-organisasjoner er til stede i landet for å hjelpe sivilbefolkningen. Noen var der lenge Talibans regjeringstid. FN har faktisk hatt prosjekter i Afghanistan, som går helt tilbake til 1950. FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) har drevet flyktningleire både i Pakistan og Iran. På 1980- og 1990-tallet var kanskje en tredjedel av den afghanske befolkningen på flukt. FN har også drevet med minerydding, som er et stort problem i Afghanistan.

ISAF-styrkenes mandat er først og fremst å gjøre det mulig for myndighetene, assistert av FN og andre bistandsorganisasjoner, å bygge opp et samfunn som fungerer. Mange kritikere mener at det har blitt lagt for stor vekt på militær bistand, og at bistand retta mot humanitære og utviklingsorienterte forhold ikke har blitt like prioritert.

ISAF-styrken består av ca. 35 000 soldater, med deltakelse fra over 30 nasjoner. Norge bidrar med ca. 500 soldater. Noen ganger bidrar også spesialstyrker fra Hærens Jegerkommando eller Forsvarets Spesialkommando på kortere oppdrag. Den norske styrken holder til i Faryab-provinsen og Meymaneh nord i landet.

Den norske regjeringen vedtok i 2007 å øke det norske militære bidraget med 100 soldater, noen helikoptre og en spesialenhet av offiserer som skal bidra med opplæring i den nye afghanske nasjonalhæren.

Publisert: 23.03.2009

Odd Vidar

Kameratstøtte.no