Kameratstøtte
Døgnåpen: 800 48 500, eller Skriv til oss

- Jeg fortsatte bare å skyte

Han ble såret i et voldsomt slag mot afghanske opprørere 17.januar 2010. Etterpå ble han og medsoldatene hans klandret for krigsforbrytelser. Nå får Jesper Bjørnhøy (25) medalje fra forsvaret.

/

- Jeg bare fortsatte å skyte. Det var en jobb som skulle gjøres, sier han i et intervju med avisen Varden.

Torsdag kommer general Robert Mood til Porsgrunn for å overrekke Bjørnhøy medaljen «Såret i strid». Bare 37 nordmenn har fått den før han.

– Det kjennes godt å få denne anerkjennelsen. Vi fikk mye negativt en stund. Jeg er stolt, sier Jesper Bjørnhøy.

Renvasket

Krigsadvokaten har renvasket Bjørnhøy og de andre soldatene i troppen for de påståtte krigsforbrytelsene. De ble blant annet klandret for å ha drept en såret afghansk opprører.

Saken er henlagt, og nå får Bjørnhøy utmerkelse for sin innsats i den samme trefningen, 17. januar 2010.

– Jeg visste det ville gå i vår favør. Vi gjorde ikke noe galt den dagen, sier Jesper.

Bjørnhøys tropp ble angrepet mens de var på vei tilbake til leiren etter å ha vært på et såkalt «Key Leader Engagement», tillitsskapende arbeid blant lokale ledere. Plutselig smalt det, et stort antall opprørere skjøt fra flere kanter, med maskingevær, håndvåpen og granater.

Såret i kamp

De norske soldatene var på defensiven, i det som kom til å bli et flere timer langt blodig slag.

– Jeg fikk ordre om å komme meg opp på en høyde med maskingeværet. Det var ingen dekning å finne der, men jeg kom meg i stilling og ga massiv ild. Det var viktig å få ildovertak, og gi de andre dekning, sier Jesper Bjørnhøy.

Maskingeværstillingen pådro seg oppmerksomhet, og Bjørnhøy ble mål for afghanske granater. En av dem traff bare noen få meter unna der han lå.

– Jeg kjente trykket, men ikke at jeg ble såret. Jeg bare fortsatte å skyte. Det var en jobb som skulle gjøres, sier Bjørnhøy.

Ukjent skade

Først etter at slaget var vunnet, oppdaget han at han var såret.

– Det var en av de andre som sa: «Vet du at du blør fra hodet?» – sier Jesper.
Flere titalls afghanske opprørere ble jaget på flukt, men tre afghanere lå døde igjen på slagmarken i Ghowrmach. En såret afghaner sørget de norske soldatene for å få til legebehandling.

Offisielt var det ingen nordmenn som ble såret i trefningen denne dagen.

– Skaden ble ikke oppdaget før senere, sier oberstløytnant John Espen Lien, presseoffiser ved Forsvarets Operative Hovedkvarter.
Tilbake i leiren plukket legen splinten ut av kinnet på Jesper. Selve sårskaden har ikke gitt varige men, men han har nedsatt hørsel på øret.

Mistet soldatvenn

Uka etter det dramatiske slaget skjedde en hendelse som har satt mye større preg på Bjørnhøy. Troppen hans kjørte på en veibombe og Claes Joachim «Jokke» Olssen (22) ble drept.

Han satt i en stormpanservogn foran, lenger bak i kolonnen kjørte Jesper Bjørnhøy.

– Det var som å miste en lillebror. «Jokke» var yngstemann i troppen og ute i sin første kontingent. Han er den jeg helst ville hatt med meg hjem igjen, sier der erfarne sersjanten fra Porsgrunn.

Jesper var i Afghanistan på sin tredje og siste kontingent, fra desember 2009 til mars 2010.

Det var en svært spent periode i det norske området, med stadige trefninger.

– På den tiden måtte du regne med å bli angrepet når du var utenfor leiren. Også leirene ble angrepet, basen i Ghowrmach ble angrepet 17 ganger på to måneder, sier John Espen Lien.

«Til Valhall»

Etter at han kom hjem opplevde Jesper at kameratene hans i samme avdeling ble kraftig kritisert offentlig for en voldsdyrkende ukultur og bruk av norrøne symboler.

Avisene trykket bilde av sjefen hans med vikinghjelm, kampropet «Til Valhall» runget i avistitler, og medsoldater ble sitert i et blad på at «krig er bedre enn sex».

– Jeg følte at vi ble veldig urettmessig uthengt i avisene, sier Jesper.

Det kom fram at soldatene i Telemarkbataljonen gikk med et emblem med en hodeskalle og teksten «Jokke – we will never forget».

Slagordet ble oppfattet som et krav om hevn over dem som drepte Claes Joachim Olssen.

– Det var jeg som lagde det emblemet, men det hadde absolutt ingenting med hevn å gjøre. Vi ville hedre «Jokke» og ha han med oss på skulderen, sier Jesper Bjørnhøy.

Ydmyk for medalje

Selv om han ble såret, har Bjørnhøy nesten bare positive minner fra sine Afghanistan-opphold.
– At jeg ble såret, forandrer egentlig ingenting, sier Jesper.

Nå har han blitt sivilist, men det hender politistudenten lengter tilbake.

– Til spenningen og samholdet. Det er unikt, sier Jesper.

Han synes han har tjenestegjort i en tropp med fremragende soldater, der mange burde ha fått utmerkelser for sin innsats. Sin egen medalje mottar han med ydmykhet:

– Jeg deler den med andre som har kommet hjem i rullestol uten ben, sier Jesper Bjørnhøy.