Kameratstøtte
Døgnåpen: 800 48 500, eller Skriv til oss

Norsk farvel til Faryab

Etter sju år med ansvaret i Faryab-provinsen takker Norge for seg og overlater en usikker framtid til sine afghanske allierte.

/

Under strenge sikkerhetstiltak besøkte forsvarsminister Espen Barth Eide (Ap) og forsvarssjef Harald Sunde den norskledede militærleiren i Faryab tirsdag.

Med fire signaturer – to norske og to afghanske– var punktum for Norges militære nærvær i Faryab satt.

– Dette er en spesiell dag. Det er ikke slutten, men begynnelsen på et nytt kapittel i vårt forhold til Faryab, sa Eide under en markering av at sikkerhetsansvaret nå overlates til afghanske styrker.

Provinsguvernør Ahmed Falzal Begzaad og brigader Noor Mohammad Hami signerte fra afghansk hold. Men hva det nye kapittelet vil innebære, er høyst usikkert.

ISAF har satt 1. oktober som sluttdato for det norskledede nærværet i provinsen. I gjensidige takketaler ble det fremhevet at norske og afghanske soldater har stått side om side i opplæringsprosessen.

Tirsdag ble en afghansk delegasjon tatt imot under skyggen av et overbygg døpt Knutepunktet. Men snart blir det ikke flere norsk-afghanske møter i militærleiren i Maimana.

– Alle soldatene mine er lei seg for at norske soldater lar dem bli værende igjen her alene, sa brigader Noor Mohammad Hamid, som leder den afghanske hærens 1. brigade.

Han påpekte senere at avgjørelsen om å trekke internasjonale styrker ut av provinsen ikke var hans.

– Vi er nødt til å ta børen med sikkerhetsansvaret på våre skuldre nå når vi først har fått det, sa han til NTB.

Krigføringen i Afghanistan har kostet milliarder av norske kroner. Ofret er også liv og helse. Falne soldater ble hedret i en egen seremoni ved minnestøtten i leiren tirsdag.

– Vi har mistet ti offiserer og soldater. Det er et høyt tall og et veldig stort offer. Dessuten har mange andre fått fysiske og psykiske skader, sier forsvarsministeren.

Han påpeker at det å delta i krevende militæroperasjoner er forbundet med risiko og at noen vil bli rammet.

– Det er viktig å være klar over. Men jeg mener likevel det var verdt det, ut ifra at alternativet er et verdenssamfunn som ikke bryr seg, sier Eide.

11. september

Den formelle avslutningen ble lagt til 11. september, på dagen elleve år etter terrorangrepene i USA.

– Det var ingen afghanere på det kaprede flyet, men afghansk jord var kapret av folk som handlet imot det afghanske folkets interesser, sa forsvarsminister Eide i sin tale.

Angrepene for elleve år siden utløste en årelang krigføring i Afghanistan som NATO-landene nå gradvis forsøker å trekke seg ut av. Med uttrekningen i Faryab forlater Norge sitt mest omfattende engasjement i Afghanistan.

Forsvarsministeren karakteriserer oppdraget som vellykket.

– Våre folk måtte bygge opp militære ferdigheter og gode holdninger hos afghanske styrker. Hvis det er målestokken, som jeg mener det er, så synes jeg dette har vært et vellykket oppdrag. Hvis målestokken er at alle problemer i Faryab er løst av oss, så er det selvsagt ikke det, sier Eide til NTB.

– Vil endre seg

Norske styrker forlater et område preget av opprørsaktivitet, etniske konflikter og maktkamp mellom lokale grupperinger og krigsherrer. Konfliktene er blitt skjerpet de siste årene, og spenningen er ikke ventet å avta med det første.

Maktvakuumet som oppstår når ISAF-soldatene drar, skal fylles. Lojaliteter vil skifte og allianser endre seg. Det gjelder ikke bare i Faryab, men i Afghanistan som helhet når de utenlandske kampstyrkene etter planen forlater landet for godt i 2014.

– Når Vesten drar fra Afghanistan vil bildet endre seg, men det vil aldri falle tilbake til der det var med Taliban i 2001. For det afghanske samfunnet er endret, sier Sunde, som tross store utfordringer både lokalt og regionalt velger å være optimist på Afghanistans vegne.

1. oktober forlater de siste norske soldatene området og overlater militærleirene, sikkerhetsansvaret og den uvisse framtiden til sine afghanske kolleger. (ANB-NTB)

Kilde: BA.no